Helse er for andre
Noen ganger, når jeg sitter på Grains bakeri og studerer mennesker, ser jeg på kropper. I går satt jeg også på kafeen på Damplassen - og studerte mennesker. Mest kropper. Jeg elsker å studere dem, sånn litt på avstand, men ikke for langt unna. Ser på det tause språket mellom par, venner og foreldre og barn. Om de er avslappa, hva de spiser - og om de prater. Eller om det er stillhet og mobilen som er det viktige.
Nå ser jeg altså på kropper. Korona-kropper. Pappa-kropper. Etter-fødsel kropper. Unge kropper. Og gamle kropper. Og teller overvektighet. Det blir mange, og de slanke kommer svært sjeldent forbi.
Vi har mange ord som former hvordan vi blir. En lubben pappa-kropp vi definerer og godkjenner, styrer hvordan vi ser på oss selv i f t helse. Vi forstår den som det normale og WHO sin helse-definisjon om helse og overvekt aksepteres ikke. Vi aksepterer pappa-kroppen, men ikke ordet overvekt. La meg spise en burger til dere - og gjerne et par hipster-øl også. Sommeren er til for å kose seg. Jula også. Og påsken da - frem med marsipangrisen dere !
Norge ligger på 4. plass i verden i overvekt/fedme. Det er ikke greit for den enkelte det gjelder, men som nasjon vil dette også få ringvirkninger langt utover bilringer og ølmager. I mitt feltarbeid ser jeg svært mange store og små ølmager og bilringer. Og kvinner også, en fyldig kropp viser seg frem slik den faktisk er.
Men i går så jeg noe så sjeldent som en slank mann, nesten mager. Han var senete, brunbarket - og vakker.
Lang og hengslete; en slik mann jeg drømmer om - og langt innenfor det helsemessige anbefalte som WHO gjerne vil ha. Jeg fantaserte om å ta av ham t-trøya og se den flate magen hans, stryke hendene mine over ryggen hans - og kjenne de vakre musklene som kom av ved-hugging og ikke fra helsestudio, under fingertuppene mine. Han satte seg inn i en liten jipp med en tilhenger full av ved - og kjørte avsted etter å ha kjøpt en kaffe.
Det finnes håp tenkte jeg. La oss ta tilbake dette - den vakre slanke senete mannen. Som WHO også vil godkjenne. Og jeg lengter etter.
Det er totaliteten jeg nyter; sitte med en forfriskende iste og et par ginger-kjeks; ta inn godheten i øyeblikket.
“«Den uvitende uttaler, den vise spør og reflekterer.»”